Forstå mediedekning

• Mediedekning kan skape frykt og engstelse hos barn.
• Desto lengre tid barn ser på dekningen av de tragiske hendelsene, desto mer sannsynlig blir det at de vil få negative reaksjoner.
• Sterke bilder og nyhetsmeldinger om ødeleggelser, skader og død virker spesielt oppskakende på barn.
• De minste barna vil kanskje ikke forstå at dekningen og gjentakelsen av bildene av hendelsene er opptak. De vil kunne tro at hendelsen fortsetter å skje eller gjentar seg.

Hva foreldre kan gjøre for å hjelpe

• Begrens dine barns eksponering for mediedekningen
  • Jo yngre barnet er, jo mindre bør hun/han eksponeres.
  • Du kan velge å holde de aller minste barna helt unna.
  • Spill DVDer eller videoer av barnas yndlingsprogrammer i stedet.
  • Tenk på muligheten for familieaktiviteter vekk fra TV, radio og internett.
     
• Observer og diskuter med barna
  • Legg merke til hva de ser på.
  • Diskuter nyhetssendingene med dem, spør om deres tanker og følelser rundt det de har sett, hørt eller lest, og korriger eventuelle misforståelser og forvirring.
  • Spør de eldre barna og tenåringene om hva de har sett på internett eller hva de har hørt gjennom sosiale media (SMS, Facebook, Twitter), slik at du får et bedre inntrykk av deres tanker, frykt, bekymringer og synspunkter.
• Grip muligheten til å kommunisere
  • Bruk plutselige ekstra nyhetssendinger, avisartikler eller internettsider som grunnlag for en samtale. Vær tilstede for samtaler med barna om deres følelser, tanker og engstelse, og forsikre dem om at de er trygge. Fortell også hva som gjøres for at de fortsatt skal være trygge.
• Pass på samtaler mellom voksne
  • Vær forsiktig med hva du og andre voksne sier om tragedien eller mediedekningen når barna er til stede. Barn lytter ofte uten at foreldrene vet det, og kan misforstå det de hører.
     
• Gjør barna kjent med vellykket hjelpeinnsats
  • Du vil kanskje ønske å vise barna positive mediebilder, for eksempel historier om enkeltpersoner som hjelper andre som har det vanskelig.
  • Forsikre dine barn om at mange mennesker, organisasjoner og myndigheter arbeider for å hjelpe. Dette vil gi dem en følelse av at de voksne handler aktivt for å beskytte de som er rammet.
     
• Skaff deg kunnskap
  • Lær om barns reaksjoner på traumatiske hendelser. Du kan få mer informasjon fra National Child Traumatic Stress Network og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (www.nkvts.no).

• Kjenn dine grenser
  • Avgjør om det er en god ide at du eller barna dine snakker med media. Selv om det er naturlig at du ønsker å fortelle din historie er det ikke sikkert at media er det beste stedet å gjøre det.
  • Tenk gjennom hva du er villig og ikke villig til å fortelle. Du har rett til å sette grenser for reporterne.
  • Spør reporteren om hva formålet med rapporten er og hva den vil inneholde.
     
• Beskytt dine barn
  • Snakk gjennom tingene med barna dine før de blir intervjuet. Forsikre dem om at det ikke finnes noen gale svar.
  • Gjør det klart at de kan si “nei” til ethvert spørsmål, og at de kan avbryte intervjuet når som helst.
  • Vær til stede når barnet blir intervjuet. Avbryt intervjuet dersom hun/han blir oppskaket eller engstelig på noen måte.
  • Diskuter med barna hvordan de opplevde intervjuet. Ros dem for å ha gjort en flott innsats, og lytt nøye til eventuelle bekymringer de måtte ha.
  • Forbered barna på at den endelige medierapporten kanskje vil være svært kort, eller vil være redigert på en måte som ikke gjengir deres egen opplevelse.